Kjære alle sammen, gratulerer med dagen!
- mai er en påminnelse om hva vi har fått til sammen, men også hva vi fortsatt har ansvar for å ta vare på.
Jeg har mange gode minner fra 17. mai i Vennesla, fra barndommen da lykken ble større for hver is og hver pølse jeg klarte å putte i meg. Og fra ungdommen, da jeg fikk bære Vindbjart sin fane i stiv kuling over «Måsemåonbrua». Som barn og ungdom er 17. mai forbundet med glede. Det er den heldigvis også som voksen. Men nå betyr den mye mer.
Fotokred: Lars Gunnar Liestøl.
I dag feirer vi ikke bare en grunnlov, et flagg eller en historisk dato. Vi feirer et samfunn og et fellesskap bygget over generasjoner, stein for stein, av mennesker som har trodd på noe større enn seg selv. Her i Vennesla kjenner vi dette ekstra godt – i et lokalsamfunn der folk tradisjonelt sett har stilt opp for hverandre, der dugnadsånden lever, og der fellesskapet fortsatt står sterkt. Som utflyttet venndøl, er det enkelt å se at disse verdiene fremdeles står sterkt når jeg er på besøk hjemme i bygda.
Fellesskapet står sentralt i det norske samfunnet. Vi har lange tradisjoner for å bygge landet sammen, der arbeid, samarbeid og tillit har vært avgjørende. Nå lever vi i en tid der forskjellene øker mange steder i verden. Nettopp derfor er det viktig å holde fast ved det som har gjort Norge til det landet det er i dag; at vi løfter hverandre, og ikke lar avstanden mellom folk bli for stor.
Samtidig må vi erkjenne noe helt grunnleggende: Vi er ekstremt privilegerte. Uansett hvor mørkt det kan se ut i kommentarfeltene i aviser og på SoMe. Vi lever i et av verdens tryggeste og mest stabile land og mange tar det som en selvfølge at vi har tilgang til utdanning, helsehjelp og demokratiske rettigheter. Ser vi utover våre egne grenser, er bildet et annet. Krig, uro og økende ulikhet preger hverdagen til millioner av mennesker. Nettopp derfor må vi ikke bli blinde for vår egen situasjon. Vår trygghet forplikter!
Og med det følger noe jeg synes er veldig viktig: å være åpne og tolerante overfor hverandre. I Vennesla lever et mangfold av mennesker med ulike bakgrunner og liv, enten det handler om kultur, tro eller hvem man elsker. Et sterkt samfunn, også lokalt, er ikke et samfunn uten forskjeller, men et samfunn som tåler dem og gir plass til alle.
Vi ser hva som kan skje når toleransen svekkes og når frykt får større plass enn forståelse. I flere land ser vi politiske strømninger som bygger på splittelse og ekskludering. Vi ser hvordan rettigheter utfordres, og hvordan minoriteter blir gjort til syndebukker. Historien, og dessverre også samtiden, gir oss eksempler på hvordan utviklingen kan gå i feil retning, også i land ganske nær oss, hvis vi ikke er bevisste på hvilke verdier vi står for. Så hva har dette med 17. mai å gjøre?
Alt.
For 17. mai handler ikke bare om fortiden. Den handler om hvem vi er i dag, både som nasjon og som lokalsamfunn. Grunnloven vår ble skrevet med tanker om frihet, rettferdighet og folkestyre. Men disse verdiene lever bare så lenge vi som enkeltmennesker gir dem liv. Gjennom handlingene våre, gjennom måten vi møter hverandre på, enten det er på skolen, på jobb eller på «streeten» nede i sentrum, som vi sa da jeg vokste opp.
La oss også bruke dagen til å reflektere over mulighetene vi alle har til å gjøre samfunnet litt bedre: litt mer rettferdig, litt mer inkluderende, litt mer menneskelig. Der kan vi enkeltmennesker faktisk gjøre en stor forskjell.
Gratulerer med dagen, alle sammen. Og ta en is og en ekstra pølse i dag!
17.mai hilsen fra Kjetil Nordhus.
